|
Alle lever, vi kom i mål!
...helt utrolig men sant! I tillegg ble det en fin 2. Plass i Norgesmesterskapet for Masters, i klassen; firer uten styrmann.
Det var 2 båter i klassen, etter at en klubb trakk seg!
De som har vært med Hr. Eriksen på tur, vet at ting skjer,…. men denne opplevelsen var vi ikke forbredd på.
Kort fortalt; Båten som ble valgt ut, Morten M (av hvem?), var mildest talt i begredelig forfatning.
Jan-Sverre's innholdsrike verktøykasse ble benyttet flittig helt fram til regattastart.
Båten fikk etter hvert tilnavnet Lurve-Larven, så Blücher, og til slutt Grønnmo.
Distansen var 1000 m. Vi rodde ca. 1200, da båten gikk i sikksakk.
Selvsagt ikke pga. mannskapet, men ror og kjøl, samt alt annet som var "røtent".
Christiania Roklubb stilte med tidligere VM deltakere, og med mannskap som har rodd siden den gang det het "Folkeskolen".
Ormsund Roklubbs "nybegynnerveteraner" stilte med ny bekledning, men det hjalp ikke stort.
Starten ble en miss, mannskapet var ikke helt orientert om handicap-metoden.
Etter nok en dårlig start, eller var det to, tok vi oss litt inn og kom til slutt skjenende til mål.
Christiania Roklubbs medaljebeslåtte Superveteraner slo oss med 22 sekunder, men de rodde bare 1000 m.
I sann OK ydmyk/beskjedenhet ser vi derfor lyst på fremtiden!
Når båt byttes og mannskap spisses med trener og massør, så kan alt skje.
Nybegynner-veteranene dro ned til Tunevannet allerede på lørdag, for riktig å ha god tid til finpussing av teknikk og form.
Etter 4000 m med trening (første gang på en regattabane), skjønte vi imidlertid at dette raskt kunne bli noe annet, en mer "nær-Titanic" opplevelse.
Alle i båten, unntatt stroke Dag, så at hans rigg "subba" i vannet..
Vi plasket tilbake til depoet og etter nærmere besiktigelse av Mester Thøgersen, ble det klart at søndagens start hang i en tynn tråd.
Riggen var brukket og i tillegg hadde båten (nå Lurve-Larven) følgende feil:
- Ror opprustet, og med dødgang herfra til evigheten.
- Løs kjøl, umulig å gjøre noe med.
- Spantet i båten, der riggen til Dag var festet, hadde brukket,
derfor var hele skutesida på denne plassen bøyelig.
- Riggen til Dag var også brukket i nedre stag.
- Osv. osv. osv.
Mester Thøgersen sa at eneste mulighet for start var "Italiensk rigging" (eller noe der omkring),
med to roere i midten (maskinen), på samme side.
Mer trening (båtbygging) ble det ikke den dagen, for selvsagt skulle Dag "bare" være med i bandet til en show-oppsetning, som hadde premiere i Fredrikstad samme kveld (pytt, pytt).
Med nye træler, full av tunefluebitt og div sår på bena etter gjentatte gnisninger mot div, utstikk i båten, rakk han akkurat premieren.
Alle 4 fikk en urolig natt, med tanke på neste dags regatta.
Søndag kl 09.00 var vi på plass for å diskutere omrigg av båten .
Resultatet ble at Jan-Sverre og Dag (stroke) skulle prøve å bytte plass, slik at de kunne ro på innøvd side.
Båten (nå Blücher), ble diskret satt ut i betryggende avstand fra tilskuerne på ro-stadion og vi rodde forsiktig mot arenaen, mens vi prøvde ut den nye tilstanden i båten.
Vi lurte litt på om vi var i ferd med å tilføre ro-sporten en ny gren, nemlig ro-slalom.
Båten gikk i sikk-sakk og gutta på midten hadde problemer med synkroniseringen, i og med at de rodde på samme side.
Uroen spredde seg i båten og et flertall ble enige om at plassbytte var påkrevd.
Full fart inn i sivet til Tuneflua.. Dag byttet plass med Jan Sverre, og vi håpet hans "lange" erfaring som styrmann skulle få båten på rett kurs.
Noen ropte; "10 min til start", (normalt god tid for OK-gutter), men omplasseringen fungerte ikke. Det var vanskelig å ro med årene på ny side.
Inn i sivet på nytt, tilbake hoppet Jan Sverre som stroke, uten å dette i vannet.
Nå var det bare å komme seg til 1000 m merket. Med den gode og avstressende oppvarmingen var vi toppladet til innsats.
Resten var som tidligere beskrevet, båten (nå Grønnmo) kom til mål.
Mvh
Ro-Roger's
PS. Det meste av selve konkurransen er trenert, på grunn av fare for varige traumer/men.
|
Sundveien 37